Tekst: Selma Hernes og Inanda Svelle
Bilde: Abel Slyngstad
Har du noen gang lurt på hvordan det er å gå i en klasse med bare gutter eller bare jenter? Lurer du på hvordan det var på Grünerløkka i gamle dager? Nå skal du bli mer kjent med Arne Arnessen som gikk her på Grünerløkka skole på 1950-tallet.
-Hvordan var det å gå på Grünerløkka skole på 1950-tallet?
-Jeg tror ikke det er så stor forskjell fra sånn som det er nå, men vi var delt inn i rene jente- og gutteklasser. Det var 4 jenteklasser og 4 gutteklasser på trinnet mitt. Mange elever sluttet i min klasse og i en annen jenteklasse. Dermed ble vi slått sammen til en blandingsklasse med både gutter og jenter. Det var et slags eksperiment, men vi byttet tilbake til de vanlige klassene senere. Jeg likte best blandingsklasser fordi rene gutteklasser førte til litt for tøffe guttestreker.
Da jeg gikk i fjerde klasse var forresten læreren min han som var model for den skulpturen som står utenfor Grüner-klubbhuset. Jeg fikk ikke noen straffer som jeg kan huske, men en venn av meg ble slått med noen nøkler så han nesten begynte å blø. I friminuttene var skolegården delt opp i to deler. 1-3 klasse var i lille skolegård. Mens 5. klasse og oppover var i store skolegård (mot Birkelunden).
Arne tror undervisningen nå er mer fri og at fagene går mer inn i hverandre.
Overtrykker
Nå jobber han som overtrykker. Da gjør han klar det som skal trykkes som: Aviser, blader osv. Han bestemmer også hvordan sidene skal se ut dvs. hvordan skriften og bildene skal stå i forhold til hverandre. Arne hadde egentlig lyst til å bli lærer, men siden han var ubesluttsom og leverte søknaden sin sent, ble ikke det noe av. Da han var liten ville han bli pilot. -Men det er helt uaktuelt nå! sier han og smiler.
Gode, gamle venner og familie
For over ett år siden bestemte en i Arne sin gamle klasse at han hadde lyst til å samle alle som hadde gått i klassen sammen. Det tok lang tid, og det var vanskelig, men til slutt klarte han det! De bestemte seg for å møtes i Birkelunden, før de gikk en tur i nærområdet. Turen ble avsluttet med en vellfortjent lunsj på Noah's her på Grünerløkka. Dette var så koselig at de bestemte seg for å møtes igjen.
-Hvordan hadde du det hjemme?
- Faren min jobba på Schous Bryggeri hvor han skjekket at biler ikke hadde med seg for mye øl. Moren min var hjemme helt til jeg gikk i fjerde klasse. Da begynte hun å jobbe på Å. G. Nilsson, som lå der hvor Bunnpris ligger nå i Birkelunden. Arne har også en søster som heter Erna (bestemoren til Maja i 4.klasse).
Navnet til Arne kommer fra faren med akkurat samme navn, nemlig Arne Arnesen. Han fortalte oss at i gamledager fikk man etternavn etter hva faren het.
Dælenenga var speedwaybane!
Arne fortalte oss stolt hvordan det var på Dælenenga. - Vi måtte snu oss rundt og "kroke" oss sammen for å ikke bli regnet ned av all grusen som kom, sa Arnesen og viste med armene.
-Dælenenga var faktisk en speedwaybane og det var en slags tradisjon at alle gutta satt på en liten gresstump og fulgte spent med. Mens vi satt der og så syklene suste rundt banen i reserfart, drakk vi alltid en liten kopp med buljong til 10 øre! fortsatte Arne og smilte bredt.
